Himmelen, tidenes morgen - Yngvild Berg, 97/98

Kjære Eva!
Endelig fikk jeg tid til å skrive til deg! Det er mye som skjer her oppe for tida, skjønner du. Gud har som du kanskje har merket, nettopp skapt menneskene og blitt ferdig med alt det ytre. Nå lærer han dere hvordan dere skal leve. (Når jeg sier dere må du ikke ta det personlig, Eva. Med dere mener jeg alle menneskene på jorda, menneskeheten, og den er jo du en del av, ikke sant? Eller er du blitt en engel du også nå, kanskje?) I hvertfall er det mye som skal gjøres. Alt ble nemlig ikke slik vi hadde forestilt oss. Vi skjønte at noen av dere ville få problemer med å ta ansvar slik den frie viljen innebærer. Dere vil jo så mye rart!Vi har mange heftige diskusjoner her oppe om hva vi skal gjøre med dere. Gud har vært helt hysterisk de siste dagene; brølt og slengt dørene etter seg. Dere har kanskje hatt litt dårlig vær i det siste? Håper i alle fall det ikke har vært oversvømmelse eller noen andre naturkatastrofer, slik det ble forrige gang Gud ble litt småpissed. (Fikk du med deg arken til Noah forresten, det gikk rykter her om at den var jævlig stilig.)

Det hadde vært fint hvis vi kunne møtes snart, for jeg trenger litt trøst og du er den eneste jeg kan fortelle det til. Ingen av de andre englene veit noe, og de skal ikke få vite noe heller. For all del Eva, ikke si det til en sjel. Om det så skulle være en jomfrufødt menneskesønn – ikke si noe! Du husker vel at jeg fortalte deg om den festen vi hadde på kvelden den sjette dagen? ( Det er derfor den sjuende dagen er hviledag, veit du, for Gud hadde tømmermenn etter festen) Vi stakk fra den festen vi, Gud og jeg, like greit det, alle de andre englene var jo helt stein og høy og trodde de kunne fly til jorda, ikke sant, så det var egentlig ganske kjedelig der. Vi fløy til en mindre, mykere sky tre kvartaler bortenfor. Gud var bare uimotståelig den kvelden; hadde på seg hvit kjortel og gullenke rundt ankelen. På skulderbladet hadde han tatovert en slange.

Selvfølgelig rota vi den natta. Men nå er det altså slutt. Han sier at han ikke har tid til meg, at det å være Gud er ikke bare en jobb, det er en livsstil. Dessuten må han alltid være moralsk og pliktoppfyllende overfor dere der nede, jævla mennesker (unnskyld Eva, jeg mente ikke deg, det veit du). Jeg mistenker likevel den festen for å være hovedårsaken til at han er blitt som han er blitt, - så jævlig kristen liksom. Håper på snarlig svar, klem fra favorittengelen din, Tordis.

P.S. Hvordan går det med deg og Adam?