Julelysene - Amalie Klæbo, 04/05

Julelysene er det siste vi tar ned fra juletreet. Jeg legger dem ordentlig ned i esken, og du går opp med dem på loftet. Dette er siste gangen du kommer til å gå opp med julepynten på loftet, og jeg kommer aldri mer til å bruke julelysene. Din mor kommer aldri til å invitere meg opp på skinkestek første juledag, og vi kommer aldri til å sitte stille sammen i sofaen på julaften igjen, etter at barna har sovnet. Dette er den siste julen vi feirer sammen, men det er det vet ingen av oss enda. Det eneste vi vet er at vi får mer og mer julepynt for hvert år som går. Jeg har ikke hjerte til å kaste noe.

Året som kommer, vil være det verste begge av oss har opplevd. Vi har jo egentlig alltid hatt det fint. Vi fant hverandre sent nok til at vi hadde sett litt av livet først, og tidlig nok til at vi har delt hele livet som vi kjenner det. Begge har flotte jobber, og barna våre har aldri skapt noen problemer for oss. Det er kanskje fordi vi alltid har hatt det så fint at dette året kommer til å bli vanskelig. Vi har vennene våre, det er en trygghet i at vi har middagsselskap annenhver torsdag. Dette året kommer vi til å være helt alene. Fra tid til annen kommer vi til å dukke opp i middagsselskapene deres, men det blir aldri det samme. Det blir aldri det samme. Vi kommer til å prøve å innbille oss at det er det, men vi kunne ikke tatt mer feil.

Du kommer ned fra loftet, og du legger armene dine rundt meg. Jeg er så glad for at jeg har deg sier du, og kysser meg i nakken. Så veldig glad for at jeg har deg. Trude og Aleksander kommer inn i stua. Vi skal spise middag nå, og potetene er ferdig kokt. Vi tar alle sammen og dekker på bordet. Trude begynte på skolen igjen i dag, og er i fyr og flamme over hvor kjekt det var. Hun liker skolen sin godt, så aller minst aner hun at hun må bytte skole til høsten. Jeg skal ha henne, for du vil gjerne ha Aleksander. Du skal fortsette å bo i byen, men jeg vil komme til å synes det er mye enklere å flytte til nabobyen, sånn at jeg er nærmere mamma. Dette her vet vi selvfølgelig ikke noe om nå, så vi er bare glade på Trude sine vegne. Det er fint at hun trives.

Trude sier at Marielle, som er bestevenninnen denne uken, var i Spania i juleferien. Jeg sier til henne at vi sikkert kommer til å reise til Syden i sommerferien. Du smiler til meg når jeg sier det. Vi har alle forutsetninger for å få den beste sommeren. Aleksander begynner på skolen til høsten, og det hadde vært bra hvis han hadde lært seg å svømme føre det. Det er bare det at den nye damen i livet ditt kommer til å ha flyttet inn til deg før sommeren er over. Vi vet ikke hvem hun er enda, men hun kommer til å være hjemmeværende, og ha mat klar til deg når du kommer hjem fra jobb. Hun er den som Aleksander kommer til å se først når han kommer hjem fra skolen. Han kommer til å ende opp med å kalle henne mor og jeg kommer til å tillate det. Det er enklest på den måten.

Vi kommer ikke til å krangle. Du tjener mer penger enn meg, men jeg kommer til å si at jeg ikke vil ha noe av deg. Jeg kan klare meg fint selv. Vi kommer til å samarbeide om barna. Begge kommer til å komme på skoleavslutningene, og hvis jeg sier til Trude at hun ikke får lov til å gå på en konsert kommer ikke du til å si meg i mot. Det er bare det at vi ikke kommer til å snakke sammen hvis vi møter hverandre på gaten. Hvis vi ringes om barna, er det bare om barna. Hvis en av oss forsøker å si noe vennlig til den andre så skaper det ikke noen annet enn en ubehagelig stillhet.

Etter at vi har spist middag går du opp og legger Aleksander og jeg hører Trude i matteleksene. Hun går og er på rommet sitt etterpå. Jeg ligger tett inntil deg, og først når du har sovnet kan jeg sove. Det slutter aldri å være trygt å høre pusten din. Akkurat i natt vet jeg at du alltid kommer til å være hos meg.